Vannbåren polyuretan er en ny type polyuretansystem som bruker vann i stedet for organiske løsemidler som et dispergeringsmedium. Den har fordelene med ingen forurensning, sikkerhet og pålitelighet, utmerkede mekaniske egenskaper, god kompatibilitet og enkel modifikasjon.
Imidlertid lider polyuretanmaterialer også av dårlig vannmotstand, varmebestandighet og løsemiddelbestandighet på grunn av mangelen på stabile tverrbindingsbindinger.
Derfor er det nødvendig å forbedre og optimalisere de ulike bruksegenskapene til polyuretan ved å introdusere funksjonelle monomerer som organisk fluorsilikon, epoksyharpiks, akrylester og nanomaterialer.
Blant dem kan nanomaterialmodifiserte polyuretanmaterialer forbedre deres mekaniske egenskaper, slitestyrke og termisk stabilitet betydelig. Modifikasjonsmetoder inkluderer interkaleringskomposittmetode, in-situ polymeriseringsmetode, blandingsmetode, etc.
Nano Silica
SiO2 har en tredimensjonal nettverksstruktur, med et stort antall aktive hydroksylgrupper på overflaten. Det kan forbedre de omfattende egenskapene til kompositten etter å ha blitt kombinert med polyuretan ved kovalent binding og van der Waals-kraft, slik som fleksibilitet, høy- og lavtemperaturmotstand, aldringsmotstand, etc. Guo et al. syntetisert nano-SiO2 modifisert polyuretan ved bruk av in-situ polymeriseringsmetode. Når SiO2-innholdet var ca. 2 % (vekt, massefraksjon, det samme nedenfor), ble skjærviskositeten og avrivningsstyrken til limet fundamentalt forbedret. Sammenlignet med ren polyuretan har høytemperaturmotstanden og strekkstyrken også økt litt.
Nano sinkoksid
Nano ZnO har høy mekanisk styrke, gode antibakterielle og bakteriostatiske egenskaper, samt sterk evne til å absorbere infrarød stråling og god UV-skjerming, noe som gjør den egnet til å lage materialer med spesielle funksjoner. Awad et al. brukte nanopositronmetoden for å inkorporere ZnO-fyllstoffer i polyuretan. Studien fant at det var en grensesnittinteraksjon mellom nanopartikler og polyuretan. Å øke innholdet av nano ZnO fra 0 til 5 % økte glassovergangstemperaturen (Tg) til polyuretan, noe som forbedret dens termiske stabilitet.
Nano kalsiumkarbonat
Den sterke interaksjonen mellom nano CaCO3 og matrisen forbedrer strekkstyrken til polyuretanmaterialer betydelig. Gao et al. først modifisert nano-CaCO3 med oljesyre, og deretter fremstilt polyuretan/CaCO3 gjennom in-situ polymerisering. Infrarød (FT-IR) testing viste at nanopartikler var jevnt fordelt i matrisen. I følge mekaniske ytelsestester ble det funnet at polyuretan modifisert med nanopartikler har høyere strekkfasthet enn ren polyuretan.
Grafen
Grafen (G) er en lagdelt struktur bundet av SP2 hybridorbitaler, som viser utmerket ledningsevne, termisk ledningsevne og stabilitet. Den har høy styrke, god seighet og er lett å bøye. Wu et al. syntetiserte Ag/G/PU nanokompositter, og med økningen av Ag/G-innhold, fortsatte den termiske stabiliteten og hydrofobiteten til komposittmaterialet å forbedre seg, og den antibakterielle ytelsen økte også tilsvarende.
Karbon nanorør
Karbon nanorør (CNT) er endimensjonale rørformede nanomaterialer forbundet med sekskanter, og er for tiden et av materialene med et bredt spekter av bruksområder. Ved å utnytte dens høye styrke, ledningsevne og polyuretankomposittegenskaper, kan den termiske stabiliteten, mekaniske egenskapene og ledningsevnen til materialet forbedres. Wu et al. introduserte CNT-er gjennom in-situ-polymerisering for å kontrollere veksten og dannelsen av emulsjonspartikler, slik at CNT-er kan bli jevnt fordelt i polyuretanmatrisen. Med det økende innholdet av CNT-er har strekkfastheten til komposittmaterialet blitt kraftig forbedret.
Vårt firma leverer høykvalitets fumed Silica,Antihydrolysemidler (tverrbindingsmidler, karbodiimid), UV-absorbere, etc., som forbedrer ytelsen til polyuretan betydelig.
Innleggstid: Jan-10-2025