Alkylpolyglukosider (APG-er)er ikke-ioniske overflateaktive stoffer syntetisert ved å koble en sukkerdel (f.eks. glukose) til en fettalkohol via en glykosidbinding. Den inneholder hydrofile hoder (avledet fra glukose eller polysakkarider, som sikrer vannløselighet) og hydrofobe haler (en langkjedet alkylgruppe (C8–C16) som gir oljeaffinitet og overflateaktivitet).
| Bruksområder | |
| Personlig pleie | Sjampoer, kroppsvask (skånsom rens) og ansiktsrens (sensitiv hud) |
| Husholdnings-/industrielle rengjøringsmidler | Oppvaskmiddel (fettfjerning), metallavfettingsmidler (tolererer hardt vann) |
| Jordbruk | Emulgatorer for plantevernmidler, som forbedrer sprayheft |
| Legemidler/mat | Legemiddelleveringssystemer, emulgatorer av næringsmiddelkvalitet (GRAS-status) |
| Nanoteknologi | Malmidler for syntese av mesoporøse materialer |
Fordeler og begrensninger med APG
Fordeler:
Fornybart råmateriale (stivelse, palmeolje).
Utmerket miljøprofil (rask biologisk nedbrytning, lav akvatisk giftighet).
Synergistisk ytelse i blandede formuleringer.
Ulemper:
Høyere produksjonskostnader sammenlignet med sulfater (f.eks. SLES).
Viskositeten endres ved høye konsentrasjoner.
Den nåværende forsknings- og utviklingstrenden til APG
Kortkjedede APG-er (C6–C8) for kaldtvannsvaskemidler.
Hybridformuleringer med biosurfaktanter (f.eks. soforolipider).
Funksjonaliserte APG-er (f.eks. sulfonerte varianter for forbedret løselighet).
Biosyntese: Metabolsk manipulering av mikrober for APG-produksjon.
Legemiddellevering: APG-baserte nanobærere for målrettede terapier.
Alkylpolyglukosider representerer et paradigmeskifte mot bærekraftige overflateaktive stoffer, og kombinerer ytelse, sikkerhet og miljøkompatibilitet. Etter hvert som teknologien utvikler seg og kostnadene synker, er APG-er klare til å dominere markeder som krever grønne kjemiske løsninger.
Publisert: 18. mars 2025